Camelot Rules Norwegian

In the Norwegian Language

Text © Filip Rachunek and BrainKing

(Please note that what follows is the translation of a general summary of Camelot rules; it is not a translation of the World Camelot Federation Official Rules of Camelot.)

Camelot spilles på et brett som er på 160 ruter. Hver spiller starter med 14 brikker - 4 riddere og 10 bønder. Startoppstillingen vises på det følgende bildet:

Hensikten med spillet

Hver av spillerne bevokter et spesielt område på brettet som kalles for borgen. Den hvite borgen dannes av to ruter i første rad (F1 og G1), den svarte borgen dannes av to ruter i siste rad (F16 og G16). Hensikten er å innta motspillerens borg ved å flytte to av sine egne brikker inn i de to borgrutene, eller å slå ut alle brikkene til motspilleren.

Hvordan gjøres trekkene

I Camelot er det fire mulige måter å gjøre et trekk på. Dette er avhengig av brikke og plassering:

• Det enkle trekket: En brikke - både ridder og bonde - kan flytte en rute i alle retninger (vannrett, loddrett eller diagonalt), til hvilken som helst tilgrensende tomme rute.

• Hoppet: Hvis det er en av ens egne brikker som står i en av de tilgrensende rutene (alle retninger: vannrett, loddrett, diagonalt) kan en brikke - både ridder og bonde - hoppe over dersom ruten man lander i er tom. Denne regelen er også kjent fra Halma (og Kinasjakk). Egne brikker som man hopper over skal ikke fjernes fra brettet, og man kan fortsette hoppet så langt det går an, og så langt man ønsker. Det er dog ikke tillatt at hoppet begynner og slutter i samme rute.

• Spranget: Hvis det er en av motspillerens brikker som står i en av de tilgrensende rutene (alle retninger: vannrett, loddrett, diagonalt) kan en brikke - både ridder og bonde - springe over dersom ruten man lander i er tom. Motspiller-brikkene som man springer over på denne måten fjernes umiddelbart fra brettet, og trekket må fortsettes så lenge som det er noen av motspillerens brikker som kan springes over.

• Ridderens angrep: Det er bare Ridderen som kan kombinere et hopp og et sprang i samme trekket, og dette kalles for Ridderens angrep. Dette trekket må utføres slik at et eller flere hopp gjøres først, og så sprang (et eller flere).

Hvordan spillet avsluttes

Spillet er ferdig hvis en av de følgende betingelsene oppfylles:

• En spiller flytter to brikker (uansett type) inn i motspillerens borg. Denne spilleren vinner.

• En spiller slår ut alle motspillerens brikker. Denne spilleren vinner.

• En spiller kan ikke gjøre et lovlig trekk. Denne spilleren taper.

• Hvis begge spillerne bare har en brikke igjen er spillet uavgjort.

Andre viktige regler

• Akkurat som i dam er det trekktvang dersom en av motspillerens brikker står for slag. Hvis det er en brikke som kan bli slått så må man slå. Men det er ikke slik at en spiller må slå så mange brikker som mulig, slike regler gjelder ikke her.

• Dersom en spiller kan utføre både Ridderns angrep og et sprang fra samme posisjon kan spilleren selv velge hvilket av disse trekkene han/hun vil gjøre. Det gjelder uansett om det er den samme brikken som har flere muligheter, eller om det er forskjellige brikker som har forskjellige muligheter.

• En spiller kan ikke gjøre et enkelt trekk eller et hopp til sin egen borg. Det er tillatt å gjøre et sprang (eller sprang-delen av et Ridderns angrep) slik at brikken lander i ens egen borg. Hvis dette skjer må spilleren flytte ut av borgen i neste trekk. Denne regelen har høyere prioritet enn det å slå, så hvis en spiller har en brikke inne i sin egen borg så må denne flyttes ut selv om en annen brikke kunne gjort et sprang.

• En spillers brikke som når frem til motspillerens borg kan ikke flyttes ut igjen. Det er lov å flytte fra en borgrute til en annen. Dette kalles borgtrekk. En spiller kan ikke ha mer enn to borgtrekk i løpet av et spill.